Konsesjoner for energianlegg
Kort svar
Et energianlegg kan ikke bygges, eies eller drives uten konsesjon når det faller innenfor energilovens terskler. Hovedregelen omfatter anlegg for produksjon, omforming, overføring og fordeling av elektrisk energi, men grensene varierer med spenning, effekt og anleggstype. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) behandler normalt søknaden. Søknaden skal som hovedregel kunngjøres og sendes på høring, men loven har unntak. Enkelte tiltak krever først melding, og konsekvensutredning kreves når søknaden omfattes av plan- og bygningsloven kapittel 14. Vedtaket bygger på en avveiing av nytte mot virkninger for allmenne og private interesser og kan inneholde konkrete vilkår. En konsesjon erstatter ikke nødvendigvis avklaringer etter annet regelverk.
Et typisk konsesjonsløp
- Planlagt energianleggprosjektet tiltakshaveren vil byggemå avklares etterTil: Konsesjonsplikt og riktig behandlingsløp
- Konsesjonsplikt og riktig behandlingsløpavhenger av anleggstype og tersklerkan kreveTil: Melding og utredningsprogram – når påkrevd
- Melding og utredningsprogram – når påkrevdtidlig behandling for enkelte tiltakgir utredningsrammen forTil: Søknad – med konsekvensutredning når påkrevd
- Søknad – med konsekvensutredning når påkrevdtiltaket og virkningene beskrivesgår som hovedregel tilTil: Høring som hovedregel
- Høring som hovedregelloven har avgrensede unntakgir innspill tilTil: NVEs vedtak med vilkår
- kan prøves vedTil: Eventuell klage til Energidepartementet
- gir endelig ramme forTil: Eventuell detaljplan, vilkår og oppfølging før bygging
- Eventuell detaljplan, vilkår og oppfølging før byggingkravene i vedtaket gjennomføres
Først må tiltakshaveren avklare om anlegget er konsesjonspliktig og hvilket behandlingsløp som gjelder. Melding og konsekvensutredning kreves bare når vilkårene for det er oppfylt. Søknaden går som hovedregel til høring før vedtak, eventuell klage og oppfølging av vilkår. Det konkrete løpet varierer med anleggstypen. Kartet gjelder temaet Konsesjoner for energianlegg.
Avgrensning
Hva forklaringen omfatter
Omfatter
Spørsmålene som avgjør konsesjonsplikten for anlegg som produserer, omformer, overfører eller fordeler elektrisk energi.
Hovedtrekkene i melding, konsekvensutredning, søknad og høring.
NVEs normale vedtaksrolle og den ordinære klageveien.
Konsesjonens varighet, innehaver og mulige vilkår.
Avgrenses mot
- Se Vannkraft
Vassdragskonsesjoner for vannkraft behandles ikke i denne forklaringen.
Havenergilova og energianlegg til havs inngår ikke.
- Se Nettilknytning
Nettilknytning og tilgjengelig nettkapasitet behandles på en egen temaside.
- Se Anleggsbidrag
Anleggsbidrag for nettilknytningen behandles på en egen temaside.
Ekspropriasjon, erstatning og detaljert behandling etter annet sektorregelverk inngår ikke.
En uttømmende terskeloversikt inngår ikke; spenning, effekt, anleggstype og eventuelle unntak må kontrolleres for det konkrete tiltaket.
Hovedreglene
Hvordan konsesjonsplikten vurderes og hva vedtaket regulerer
Konsesjonsplikten må kontrolleres mot anleggstype og terskler
Anlegg for produksjon, omforming, overføring og fordeling av elektrisk energi krever anleggskonsesjon når de faller innenfor lovens og forskriftens terskler. Områdekonsesjonen gir en egen ramme for bygging og drift av fordelingsnett i et avgrenset område.
Melding kreves bare når reglene om konsekvensutredning utløser den
Enkelte tiltak må meldes før søknaden slik at myndigheten kan fastsette et utredningsprogram. For andre konsesjonspliktige tiltak går saken direkte til søknad. Konsekvensutredning skal vedlegges når søknaden omfattes av plan- og bygningsloven kapittel 14. Det konkrete løpet må kontrolleres for den aktuelle anleggstypen.
Søknaden skal være tilstrekkelig opplyst og som hovedregel sendes på høring
Tiltakshaveren skal levere opplysningene regelverket krever om anlegget og virkningene. Konsesjonsmyndigheten skal som hovedregel kunngjøre saken og gi berørte mulighet til å uttale seg. Kunngjøring og høring kan unnlates når det er klart at søknaden vil bli avslått, eller når det av andre grunner er unødvendig å kunngjøre og sende saken på høring.
Konsesjonen er tidsbegrenset og kan inneholde konkrete vilkår
Konsesjonen gis til en bestemt innehaver og for en avgrenset periode. Myndigheten kan sette vilkår om blant annet bygging, drift og tiltak som reduserer ulemper, innenfor energilovens formål og hjemler.
NVE behandler normalt søknaden, og vedtaket kan påklages
NVE leder normalt konsesjonsbehandlingen og treffer vedtak. En part eller annen klageberettiget kan normalt klage til Energidepartementet.
Enkelte vannkrafttilknyttede anlegg har en særskilt vedtaksvei
Kongen i statsråd treffer vedtak om anleggskonsesjon for nye elektriske anlegg som knytter til et vannkraftverk, når Kongen samtidig gir konsesjon etter vassdragslovgivningen.
Prosessen
Et typisk løp fra tiltak til bygging
- 1
Tiltakshaveren avklarer konsesjonsplikt og prosess
Anleggstype, spenning og effekt avgjør om tiltaket krever konsesjon og hvilket behandlingsløp som gjelder.
- 2
Melding og utredningsprogram utarbeides når det kreves
For tiltak som omfattes av meldeplikten, sender tiltakshaveren en melding før NVE fastsetter hvilke virkninger som skal utredes.
- 3
Tiltakshaveren ferdigstiller søknaden og eventuell konsekvensutredning
Tiltakshaveren beskriver anlegget, aktuelle alternativer og relevante virkninger. En konsekvensutredning skal følge søknaden når tiltaket omfattes av plan- og bygningsloven kapittel 14.
- 4
NVE kunngjør og sender som hovedregel saken på høring
Kommunen, fagmyndigheter, grunneiere og andre berørte får anledning til å uttale seg til søknaden og en eventuell konsekvensutredning. Kunngjøring og høring kan unnlates når lovens vilkår er oppfylt.
- 5
NVE vurderer fordeler, ulemper og mulige vilkår
NVE vurderer prosjektets nytte opp mot virkningene for allmenne og private interesser og hvilke vilkår som kan redusere ulempene.
- 6
NVE treffer normalt vedtak, og vedtaket kan påklages
NVE treffer normalt vedtak. En eventuell klage behandles normalt av Energidepartementet, mens en avgrenset gruppe vannkrafttilknyttede anlegg følger særregelen om Kongen i statsråd.
- 7
Vilkår og eventuell detaljplan følges opp før bygging
Tiltakshaveren må oppfylle konsesjonsvilkårene. Konsesjonsmyndigheten kan kreve en detaljplan; når den kreves, kan anleggsarbeidet ikke starte før planen er godkjent.
Aktørroller
Rollene i konsesjonsbehandlingen
Tiltakshaveren
Utvikler prosjektet og leverer melding, utredninger og søknad når regelverket krever det.
NVE
Leder normalt konsesjonsbehandlingen, gjennomfører høring når den ikke unnlates etter loven, og treffer vedtak.
Energidepartementet
Behandler normalt klager på NVEs vedtak og forvalter det overordnede regelverket.
Kommunen og andre fagmyndigheter
Uttaler seg om berørte interesser og kan ha egne avgjørelser etter annet regelverk.
Grunneiere, rettighetshavere og andre berørte
Mottar informasjon og kan uttale seg eller klage når vilkårene for det er oppfylt.
Regulatorisk utvikling
Forslag og vedtak om konsesjoner
Forslag og høringer er merket særskilt og må ikke leses som gjeldende rett.
Det er ingen registrerte regulatoriske hendelser for dette temaet.
Offisielle kilder
Kilder til forklaringen
- EnergilovenEnergidepartementet · LOV-1990-06-29-50
- EnergilovforskriftenEnergidepartementet · FOR-1990-12-07-959
- NVE om prosessen for nettanleggNorges vassdrags- og energidirektorat
- NVE om prosessen for solkraftanleggNorges vassdrags- og energidirektorat
- NVE om konsesjonsbehandlingNorges vassdrags- og energidirektorat
- Forskrift om vedtaksmyndighetEnergidepartementet · FOR-2013-06-21-681
Forklaringen gir en oversikt over hovedreglene. Hvilke regler som gjelder i en konkret sak, avhenger av faktum, kilder og eventuelle vedtak.
Kontakt Bård Standal om innholdet