Kraftsystemet forklart

Energisystemet

Norge er en del av et større kraftsystem

Kraftnettet binder produksjon og forbruk fysisk sammen. Markedsklareringen gir priser og handelsplaner, mens de nasjonale systemoperatørene har ansvaret for balansen i den faktiske driften.

Sammenhengen mellom det norske og det europeiske kraftsystemet

Norge

  1. Produksjon

    Kraftverk og andre produksjonsanlegg mater kraft inn i nettet.

  2. Regional- og distribusjonsnett

    Transporterer kraft lokalt og regionalt frem til de fleste sluttbrukere.

  3. Transmisjonsnett

    Binder landsdelene sammen og omfatter forbindelsene til utlandet.

  4. Forbruk

    Husholdninger, næringsliv og offentlig virksomhet tar kraft ut av nettet.

fysisk kraftflytDen faktiske kraftflyten følger nettets tekniske egenskaper og påvirkes av hvor kraft mates inn og tas ut, og av systemoperatørenes tiltak.
prissignalerBud og tilgjengelig overføringskapasitet virker inn på områdeprisene.
operativ koordineringSystemoperatørene deler data og samordner analyser og tiltak.

Norden og Europa

  1. Felles frekvens

    Det nordiske synkronområdet omfatter Fastlands-Norges hovedkraftsystem, Sverige, Finland og Øst-Danmark.

  2. Kraftmarkeder

    Markedskoblingen kobler kjøps- og salgsbud innenfor tilgjengelig overføringskapasitet.

  3. Systemoperatører

    Nasjonale operatører har driftsansvaret og koordinerer på tvers av grenser.

  4. Mellomlandsforbindelser

    Kabler og kraftledninger knytter Norge fysisk til Norden og Europa.

Linjene viser sammenhenger mellom nivåer og aktører – ikke kraftflytens retning eller størrelse.

01

Norge

Fra kraftverk til forbruker

Kraftsystemet omfatter produksjonsanlegg, strømnett og forbruk som virker sammen. Samlet produksjon og forbruk må holdes i kontinuerlig balanse når kraftutvekslingen med tilknyttede systemer tas med.

Transmisjonsnettet er det landsdekkende hovednettet. Regionalnettet binder hovednettet og de lokale nettene sammen, mens distribusjonsnettet normalt fører kraften frem til husholdninger og mindre virksomheter.

Bud og handler gir planer for hoveddelen av produksjonen, forbruket og kraftutvekslingen. Den faktiske driften kan avvike fra planene. Statnett følger derfor frekvensen og nettet og bruker reserver og andre tiltak når avvik oppstår.

  1. 01

    Produksjon og forbruk balanseres samlet

    Et bestemt strømuttak kan ikke spores til ett bestemt kraftverk. Det avgjørende er balansen i det sammenkoblede systemet.

  2. 02

    Det norske kraftnettet har tre nivåer

    Transmisjonsnett, regionalnett og distribusjonsnett har ulike funksjoner, men virker som ett sammenhengende nett.

  3. 03

    Statnett har systemansvaret

    Statnett er systemansvarlig og Norges transmisjonsnettoperatør. Selskapet skal sikre momentan balanse, med kraftutvekslingen mot tilknyttede systemer tatt med, og ivareta sikker drift av nettet.

02

Norden

Felles systemfrekvens i synkronområdet – flere priser

Det nordiske synkronområdet omfatter Fastlands-Norges sammenhengende hovedkraftsystem, Sverige, Finland og Øst-Danmark. Vekselstrømsnettene deler en systemfrekvens som holdes nær 50 Hz i hele området.

Vest-Danmark tilhører det kontinentaleuropeiske synkronområdet. Likestrømsforbindelser overfører kraft mellom synkronområder uten å koble frekvensene sammen.

De nordiske systemoperatørene samarbeider etter felles prinsipper, men hver operatør beholder ansvaret for sitt nasjonale system. Nordic RCC støtter operatørene med blant annet kapasitetsberegning og regionale sikkerhetsanalyser.

Man kan dele frekvens uten å ha samme pris – og dele marked uten å dele frekvens.
  1. 01

    Synkronområder er fysiske

    De beskriver hvilke vekselstrømsnett som deler frekvens. De norske budområdene NO1–NO5 er ikke egne synkronområder.

  2. 02

    Budområder er markedsområder

    Begrenset overføringskapasitet kan gi ulike priser mellom områder som likevel deler den samme frekvensen.

  3. 03

    Driftsansvaret er nasjonalt

    Regional koordinering støtter de nasjonale systemoperatørene, men erstatter ikke deres operative ansvar.

03

Europa

Fra markedsresultat til fysisk kraftflyt

I markedskoblingen for døgn- og intradagmarkedene kobles kjøps- og salgsbud ved hjelp av tilgjengelig overføringskapasitet mellom budområdene. Resultatet er priser og handelsplaner – ikke en entydig fysisk rute fra selger til kjøper.

En lednings tekniske kapasitet er ikke det samme som kapasiteten markedet kan bruke. Ingen av disse størrelsene er det samme som den faktiske kraftflyten, som også påvirkes av hvor produksjon og forbruk er koblet til og av systemoperatørenes tiltak.

Norge deltar i det indre energimarkedet gjennom EØS-avtalen. En EU-rettsakt blir norsk rett først etter innlemmelse i EØS-avtalen og gjennomføring i norsk lov eller forskrift, med eventuelle EØS-tilpasninger.

  1. 01

    Markedskoblingen

    Kobler bud og overføringskapasitet. Begrensninger i nettet kan føre til forskjellige priser mellom budområder.

  2. 02

    Aktørene har ulike roller

    Nord Pool er en kraftbørs og utpekt kraftmarkedsoperatør (NEMO). Nordic RCC utfører den koordinerte kapasitetsberegningen på grunnlag av data fra de nordiske TSO-ene. Statnett og de øvrige TSO-ene validerer resultatene og har ansvaret for sikker drift.

  3. 03

    Europeisk koordinering

    ENTSO-E er TSO-enes europeiske samarbeidsorganisasjon. ACER samordner energiregulatorene i EU. Når ACER etter EØS-innlemmede energiregler har avgjørelsesmyndighet i EU-pilaren, treffer ESA den tilsvarende avgjørelsen for Norge på grunnlag av et utkast fra ACER og retter den til RME.