Anleggsbidrag
Kunden dekker hele eller deler av relevante nettinvesteringer som tilknytningen utløser.
Begreper
Nett og tilknytning
Kapasitet, vilkår og kostnader ved tilknytning.
Begrep
Begrenset tilknytning
Kunden kobles til med avtalte grenser for uttak eller innmating.
Driftsmessig forsvarlig
Tilknytningen må kunne gjennomføres uten uakseptable følger for nettet eller andre kunder.
Kapasitetskø
Modne prosjekter settes i rekkefølge når nettet ikke kan gi alle full kapasitet med en gang.
Kapasitetsreservasjon
Tilgjengelig nettkapasitet holdes av til et modent prosjekt så lenge fremdriftskravene oppfylles.
Modenhetsvurdering
Større tilknytningsforespørsler vurderes ut fra behov, fremdrift, tillatelser, lokalisering og finansiering.
Nettilknytning
Et forbruks- eller produksjonsanlegg kobles til kraftnettet på vilkår fastsatt etter nettreglene.
Tilknytningsavtale
Avtalen fastsetter vilkårene mellom nettselskapet og kunden innenfor offentligrettslige rammer.
Tilknytningsplikt
Den ansvarlige nettkonsesjonæren skal knytte til nytt forbruk eller ny produksjon etter energiloven.
Kraftnett og leveringskvalitet
Nettnivåer, nettregulering og levering.
Distribusjonsnett
Lokale nett fører elektrisk energi frem til de fleste sluttbrukere.
Inntektsramme
RME fastsetter hvor store inntekter et nettselskap kan hente inn gjennom tariffene over tid.
KILE
Nettselskapets tillatte inntekt korrigeres for beregnede kundekostnader ved avbrudd.
Leveringskvalitet
Kravene til leveringspålitelighet og spenningskvalitet i kraftsystemet.
Nettleie
Betalingen til nettselskapet for tilknytning til og bruk av kraftnettet.
Regionalnett
Nett som binder transmisjonsnettet sammen med distribusjonsnett og større kunder.
Tariff
Satsene og vilkårene nettselskapet bruker for betaling for tilknytning og nettbruk.
Transmisjonsnett
Det øverste nettnivået frakter store kraftmengder over lange avstander og mellom land.
Systemdrift og balansering
Balansen mellom produksjon og forbruk.
Balanseansvar
En markedsaktør er økonomisk ansvarlig for avvik mellom planlagt og målt energi.
Balanseavregning
Avvik mellom handelsplaner og målte verdier beregnes, prises og gjøres opp.
Balansetjenester
Statnett kjøper eller aktiverer ytelser som holder kraftsystemet i balanse.
FCR, aFRR og mFRR
Reserveprodukter som aktiveres på ulike måter og virker på forskjellige tidsskalaer.
Frekvens
Frekvensen viser den løpende balansen mellom produksjon og forbruk; normalverdien er 50 hertz.
Nordisk synkronområde
Norge, Sverige, Finland og deler av Danmark har et sammenkoblet vekselstrømsystem med felles frekvens.
Reserver
Produksjon, forbruk eller lagring kan endres raskt for å håndtere ubalanser og forstyrrelser.
Systemansvar
Statnett koordinerer driften slik at produksjon, forbruk og kraftutveksling er i balanse.
Kraftmarked og priser
Markeder, priser og kapasitet mellom områder.
Balansemarkedet
Statnett aktiverer bud som øker eller reduserer produksjon og forbruk i driften.
Budområde
Et geografisk markedsområde som får én beregnet pris når markedet klareres.
Døgnmarkedet
Bud og overføringskapasitet brukes til å beregne priser og handel for neste døgn.
Flaskehals
Ønsket kraftoverføring er større enn kapasiteten nettet kan stille til rådighet.
Intradagmarkedet
Aktørene kan justere handelen nærmere levering når prognoser og planer endrer seg.
Kapasitetsberegning
Fastsetter hvor mye overføringskapasitet som kan tilbys markedet innenfor driftsgrensene.
Markedskobling
Bud og tilgjengelig kapasitet brukes til å beregne priser og utveksling mellom budområder.
Spotpris
Markedsprisen beregnet i døgnmarkedet for et budområde og tidsintervall.
Produksjon og energianlegg
Produksjon, lagring og forbindelser.
Energilagring
Energi tas opp på ett tidspunkt og leveres tilbake senere.
Kraftproduksjon
Energi fra vann, vind, sol eller andre kilder omformes til elektrisk energi.
Mellomlandsforbindelse
En elektrisk forbindelse overfører kraft mellom systemer i ulike land.
Solkraft
Solceller omformer solinnstråling til elektrisk energi.
Vannkraft og magasiner
Vannføring og fallhøyde gir produksjon, mens magasiner kan flytte produksjonen i tid.
Vindkraft
Vindturbiner omformer vindens bevegelsesenergi til elektrisk energi.
Konsesjoner og prosesser
Tillatelser, vedtak, høringer og klage.
Anleggskonsesjon
Tillatelse til å bygge og drive et bestemt elektrisk anlegg.
Enkeltvedtak
En myndighetsavgjørelse som fastsetter rettigheter eller plikter for bestemte personer eller virksomheter.
Høring
Berørte og interesserte får uttale seg før regler vedtas eller en sak avgjøres.
Ikrafttredelse
Tidspunktet en lov, forskrift eller annen regel begynner å gjelde.
Klage
En klageberettiget kan få et vedtak vurdert på nytt av riktig klageinstans.
Konsesjon
En offentlig tillatelse til virksomhet eller anlegg som loven ikke tillater uten godkjenning.
Konsesjonsvilkår
Bindende krav som følger med en offentlig tillatelse.
Områdekonsesjon
Gir et nettselskap rett og plikt til å bygge og drive distribusjonsnett i et område.
EU/EØS og europeiske regler
Veien fra EU-rettsakt til norsk rett.
EØS-relevans
Vurderingen av om en EU-rettsakt hører innenfor EØS-avtalens virkeområde.
EU-direktiv
Binder til et resultat, men må gjennomføres i nasjonal rett etter EØS-innlemmelse.
EU-forordning
Bindende i alle deler og direkte anvendelig i EU; i Norge kreves EØS-innlemmelse og norsk virkning.
Gjennomføring i norsk rett
Norske lover eller forskrifter gir EØS-regelen nødvendig virkning her.
Innlemmelse i EØS-avtalen
EØS-komiteen tar rettsakten inn i det relevante vedlegget til avtalen.
Nettkode og retningslinje
EU-regler med detaljerte krav til kraftmarked eller systemdrift.
Aktører og ansvar
Myndighetenes og virksomhetenes oppgaver.
ACER
EUs byrå for samarbeid mellom nasjonale energireguleringsmyndigheter.
Energidepartementet
Har det overordnede ansvaret for statens politikk og regelverk for energi- og vannressurser.
ESA
EFTAs overvåkingsorgan kontrollerer at EØS/EFTA-statene oppfyller EØS-avtalen.
Nettselskap
Bygger og driver kraftnett og tilbyr tilknytning og nettjenester innenfor sine konsesjoner.
NVE
Forvalter energi- og vannressursregelverket og behandler blant annet konsesjonssaker.
NVE og RME
NVE har brede forvaltningsoppgaver; RME treffer uavhengige regulatoravgjørelser på sine områder.
RME
Regulerer kraftmarkedet og nettvirksomheten og treffer regulatoravgjørelser uavhengig.
Statnett
Er operatør for transmisjonsnettet og har systemansvaret i Norge.