Mindre til Enova, høyere Norgespris

Regjeringen foreslår å overføre 4,1 milliarder kroner til Klima- og energifondet, som Enova forvalter. I det opprinnelig vedtatte budsjettet for 2026 var overføringene 7,9 milliarder kroner. Kuttet er dermed 3,8 milliarder kroner, eller 48 prosent i løpende kroner.

Regjeringen begrunner reduksjonen med at fondet har betydelige midler fra tidligere år. Den anslår en fondsbeholdning på 36 milliarder kroner ved inngangen til 2027, inkludert overføringer og foreslått bevilgning. En del av pengene er allerede bundet til støtte som skal betales ut over flere år.

Da regjeringens forslag til 2026-budsjett ble lagt frem, advarte Norsk Industri mot å redusere Enovas risikoavlastning for kvotepliktig industri. Organisasjonen ville sikre støtte til investeringer som kutter utslipp i industrien.

For karbonfangst er til sammen 1,7 milliarder kroner allerede øremerket i 2026 til utslippskutt i industri og avfallshåndtering. Ordningene skal omfatte CO₂ fra biologisk materiale og fra utslippsstrømmer som blander biologiske og fossile kilder. Enova arbeider med et konkurransebasert virkemiddel, med første utlysning ventet i første halvår 2027. Det er en oppfølging av midler bevilget i 2026, ikke en ny bevilgning på 1,7 milliarder i dette budsjettet.

Regjeringen vil heve Norgespris fra 40 til 45 øre per kilowattime. Prisene er uten avgifter. Der det beregnes merverdiavgift på strøm, blir den nye referanseprisen 56,25 øre. Nettleie og kraftleverandørens påslag kommer i tillegg, sammen med øvrige avgifter.

Økningen på 12,5 prosent er et politisk valg. Regjeringen viser til at kraftprisene har blitt høyere enn forutsatt da ordningen ble etablert, og legger opp til en økning utover den generelle prisveksten. For en husholdning med 20 000 kilowattimer som omfattes av Norgespris, betyr fem øre mer en økt årlig kostnad på 1 250 kroner inkludert merverdiavgift. Regnestykket gjelder bare endringen i referanseprisen.

Norgespris er fortsatt en statlig prisavregning for boliger og fritidsboliger. Kraftleverandøren får betalt etter strømavtalen, mens forskjellen mellom spotprisen og referanseprisen gjøres opp gjennom nettleiefakturaen. En høyere Norgespris fastsetter derfor ikke en ny salgspris for kraftprodusentene. Ordningen gjelder heller ikke ordinært næringsforbruk.

Den vanlige strømstøtten får en prisjustert terskel på 79 øre, opp fra 77 øre. Staten skal fortsatt dekke 90 prosent av differansen mellom spotprisen og terskelen når spotprisen er høyere, innenfor forbrukstaket. Den alminnelige elavgiften prisjusteres fra 7,13 til 7,32 øre per kilowattime. Redusert sats for blant annet industriproduksjon videreføres på 0,60 øre per kilowattime; kraftintensive prosesser som er fritatt, får ikke denne avgiften.

Budsjettet setter av om lag 16,4 milliarder kroner til Norgespris og strømstøtte for strøm og fjernvarme. Beløpet bygger blant annet på fremtidige kraftpriser og hvor mange kunder som velger hver ordning. Det er derfor satsendringene som viser hva kunden skal betale.

Regjeringen foreslår 30 millioner kroner mer til digitaliseringsarbeidet i NVE, blant annet bruk av kunstig intelligens. Den foreslår også flere årsverk til konsesjonsbehandlingen. For en utbygger er det avgjørende om dette forkorter tiden fra en ferdig søknad til en avgjørelse.

Dette følger opp pakken for raskere kraft- og nettutbygging fra august. Regjeringen varslet da blant annet en toårsfrist for konsesjonsbehandling og endringer i innsigelsesreglene. Budsjettomtalen gjør ikke disse lov- og regelendringene gjeldende. En utbygger kan derfor ikke legge til grunn at en generell, bindende toårsfrist er innført gjennom budsjettet.

For Statnett videreføres forventningen om null utbytte også i 2027. Det lar selskapet beholde mer kapital til nettinvesteringer. Dette viderefører utbyttepolitikken fra 2026.

Kommuner som sier ja til vindkraft, får normalt sin andel av produksjonsavgiften etter at anlegget har begynt å produsere. Regjeringen vil nå la staten forskuttere inntekter fra byggestart. Det årlige forskuddet skal svare til halvparten av den forventede avgiftsinntekten, frem til anlegget er i full drift. Ordningen skal være frivillig for kommunen.

Forskuddet får en årlig rente på 4 prosent. Forskudd og renter skal betales tilbake ved at staten holder igjen halvparten av kommunens årlige avgiftsinntekter etter at vindkraftverket er i drift. Kommunen får dermed pengene tidligere, men får ikke beholde både forskuddet og hele den senere avgiftsinntekten. Hvis prosjektet ikke blir bygget, består tilbakebetalingsplikten. For kommunens vurdering av et nytt vindkraftverk blir risikoen i prosjektet derfor viktig også for egen økonomi.

Dette konkretiserer et grep som ble varslet i august. Ordningen foreslås innført fra 2027, men departementet venter de første utbetalingene tidligst i 2028. Forslaget er dermed et nytt finansieringsvilkår for kommende utbygginger, ikke penger som ventes utbetalt til kommunene neste år.

For flytende havvind på Utsira Nord vil regjeringen endre utbetalingene av statsstøtten. Den nye milepælen er første kraftproduksjon: Da skal inntil 20 prosent kunne utbetales, forutsatt at minst én turbin har levert kraft til land og at resten av utbyggingen er sannsynliggjort. Et avtaleutkast fra 2025 åpner allerede for inntil 10 prosent ved investeringsbeslutningen. Forslaget fremskynder dermed ytterligere inntil 20 prosent av støtten fra ferdigstillelse til første kraftproduksjon. Utbetalingene knyttes til dokumenterte kostnader som kan få støtte.

Tidligere statsstøtte reduserer kapitalen utbyggerne må skaffe til veie mens anlegget bygges. Rammen er fortsatt inntil 35 milliarder 2025-kroner for ett prosjekt på 500 megawatt. Rammen er et tak på statens forpliktelser, ikke en bevilgning som skal brukes i 2027.

Regjeringen vil også redusere boten ved uttreden før investeringsbeslutningen fra 2 milliarder til 500 millioner kroner. Etter investeringsbeslutningen blir boten 2 milliarder. Det reduserer risikoen ved å delta i støttekonkurransen, men staten beholder en vesentlig økonomisk reaksjon dersom vinneren trekker seg. Konkurransen er planlagt i 2028.

I fjorårets budsjettbehandling ba Stortinget regjeringen utrede en solgaranti for solcellepanel på bygg. Bakgrunnen var blant annet hvordan Norgespris kunne påvirke lønnsomheten i solkraft. Budsjettet for 2027 inneholder regjeringens svar på bestillingen fra Stortinget: Den foreslår ikke en garantipris, men vil bruke investeringsstøtte gjennom Enova.

Det har betydning for den som selger eller finansierer solanlegg. Prosjektets økonomi må fortsatt bygge på verdien av eget strømforbruk, salg av overskuddskraft og eventuell investeringsstøtte. En ny, statlig garantert inntekt fra solproduksjonen ligger ikke i budsjettet.

Regjeringen foreslår å øremerke 390 millioner kroner til energitiltak i husholdningene i 2027. I oppdragsbrevet til Enova for 2026 var 610 millioner kroner øremerket ordningen, og deler av denne rammen kunne brukes til IT og administrasjon. Den foreslåtte rammen er dermed 220 millioner kroner lavere enn i 2026.

For fjernvarme skal støtteprogrammene fortsatt finansieres innenfor fondets samlede ramme. Departementet understreker fjernvarmens verdi for kraftsystemet, men oppretter ikke en egen ny støttepott til fjernvarme.

Enova-kuttet skjer samtidig som fjernvarmebransjen etterlyser bedre inntektsvilkår. I reaksjonen på regjeringens forslag til 2026-budsjett mente Fornybar Norge at lavere elavgift svekket fjernvarmens konkurranseevne mot elektrisk oppvarming. Nå varsler departementet høring om endret prisregulering høsten 2026, med sikte på et lovforslag våren 2027. Innholdet i de nye prisreglene er fortsatt uavklart.

Kraftkrevende industri får et foreslått bevilgningstak på 7,5 milliarder kroner til CO₂-kompensasjon. Ordningen skal kompensere for at EUs klimakvotesystem kan øke kraftprisene. Økningen fra 2026 skyldes prisjustering. Utbetalingen i 2027 gjelder støtteåret 2026.

Den vesentlige endringen ligger i reglene som er justert etter nye europeiske retningslinjer: Flere industrisektorer får adgang til ordningen. Nye sektorer får 75 prosent støtteintensitet, mens eksisterende sektorer får 80 prosent. Disse prosentene brukes i beregningen før en eventuell avkorting. De er ikke et løfte om at staten dekker tilsvarende andel av bedriftens strømregning.

Når beregnet kompensasjon overstiger bevilgningstaket, reduseres utbetalingene forholdsmessig. Flere mottakere innenfor en ramme som bare prisjusteres, kan derfor påvirke utbetalingen til den enkelte. Kravet om å bruke minst 40 prosent av den samlede kompensasjonen for 2024–2030 på klima- og energieffektiviseringstiltak videreføres. Tiltakene skal gjennomføres i Norge, og pengene skal brukes innen 2034.

CO₂-avgiften øker

På kostnadssiden følger regjeringen opp den varslede økningen i den generelle CO₂-avgiften fra 1 639 til 1 900 kroner per tonn, om lag 13 prosent utover prisjustering. Økningen gjelder ikke alle utslipp likt: For kvotepliktige utslipp på sokkelen og for avfallsforbrenning foreslås bare prisjustering av avgiften.

En mer avgrenset endring treffer ikke-kvotepliktige virksomheter som bruker naturgass eller LPG til kjemisk reduksjon og enkelte industriprosesser. Et tidligere fritak erstattes av en redusert CO₂-avgift fra 2027, tilsvarende 25 prosent av den generelle satsen. Innføringen ble utsatt under behandlingen av revidert budsjett for 2026. For disse virksomhetene er det derfor en tidligere utsatt kostnad som nå kommer tilbake, samtidig som det økonomiske insentivet til å skifte energibærer blir sterkere.