Nytt oppdrag til Svenska kraftnät
Strømmilliardene Sverige vil bruke raskere
Den svenske regjeringen vil få flaskehalsinntektene raskere tilbake til strømkundene. Svenska kraftnät, som driver landets hovednett, hadde ved inngangen til 2026 samlet opp 85,3 milliarder svenske kroner som ennå ikke var brukt. Pengene er allerede regnet inn i planene for nettutbygging og lavere nettleie.
Der prisene skiller lag
Ledningene setter en grense for hvor mye strøm som kan handles mellom to områder. Derfor kan et område med mye rimelig kraft ha en langt lavere pris enn naboen. Forskjellen kan bestå selv om det sendes strøm fra området med lavest pris til det med høyest.
For strømmen som handles over grensen, betaler kjøperne prisen i sitt område, mens produsentene får prisen der de leverer. Mellomlegget kalles flaskehalsinntekt og går til dem som driver overføringsnettet. I Sverige mottar Svenska kraftnät det meste av disse pengene.
Strømmen går sørover.
Betalingen deler seg.
Tenkte prisområder og priser. Beløp i norske kroner.
dem som driver nettet
Bredden på pengestrømmene viser fordelingen av betalingen. Oppgjøret gjelder bare strømmen som overføres mellom områdene. Vi ser bort fra nettap og viser inntekten før den fordeles mellom nettoperatørene.
Utbyggingen skal få mer kraft sørover
Svenska kraftnät vil bruke inntektene til å bygge og drive nettet, samtidig som kundene får lavere nettleie. I planen fra februar har verket regnet med å bruke 119 milliarder svenske kroner i årene 2026–2031. Da bruker det av de oppsamlede pengene og av nye flaskehalsinntekter som ventes inn underveis.
Slik vil Svenska kraftnät
bruke pengene.
Til nettinvesteringer
Til lavere nettariffer
Beregnet rest i 2031
Planlagt til nett i 2032–2035Nettap, vedlikehold og andre formål
2026–203112 mrd.Nettap, vedlikehold og andre formål i 2026–2031.
119 milliarder er planlagt brukt i 2026–2031. Feltenes størrelser følger beløpene. De 44,3 milliardene er en beregnet beholdning, ikke penger som fritt kan brukes til andre formål. Beløpene er avrundet.
Mellom de to midterste
svenske prisområdene
Ånge – Ludvika
Mer strøm skal
kunne passere.
Fra Ånge til Ludvika planlegger verket å oppgradere nettet. Sammen med andre tiltak skal dette øke kapasiteten mellom de to midterste svenske prisområdene med 800 megawatt innen 2029. Da blir det plass til mer strøm sørover, noe som kan få prisene på hver side til å nærme seg hverandre.
Bruker Svenska kraftnät disse pengene på nettet, trenger verket å låne mindre. Det kan holde rentekostnadene, og dermed nettleien, nede. Verket anslår at de oppsamlede inntektene er brukt opp i 2035. At et beløp står i planen, betyr ikke at verket allerede har inngått en avtale om å bruke det.
Hva pengene kan brukes til
EU-reglene gir strømnettet førsteprioritet. Pengene skal blant annet sikre at overføringskapasiteten som er tildelt i handelen, faktisk er tilgjengelig. De skal også bidra til å bevare eller øke kapasiteten mellom prisområdene. Svenska kraftnät kan oppnå det ved å oppgradere nettet eller utnytte ledningene bedre.
Når de prioriterte oppgavene er godt nok ivaretatt, kan pengene også brukes til å senke nettariffene. Energimarknadsinspektionen, den svenske reguleringsmyndigheten, godkjenner bruken. Ubrukte inntekter må verket føre for seg i regnskapet og holde av til senere bruk etter reglene.
Regjeringen ber nå om forslag også til formål EU-reglene ikke nevner uttrykkelig. Dersom et forslag faller utenfor dagens regler, må de endres før pengene kan brukes slik.
Sverige har fått støtte for unntak i EU
EU-landene vil sette av en del av flaskehalsinntektene til nettprosjekter på EUs prioriteringsliste. Forslaget de ble enige om 26. juni, unntar inntekter fra handel mellom prisområder i samme land. Inntekter opptjent før de nye reglene trer i kraft, er også unntatt. Sverige har arbeidet for å få inn begge unntakene.
Unntakene gjelder bare det nye kravet om å sette av penger. De opphever ikke reglene som allerede bestemmer hva Svenska kraftnät kan bruke inntektene til.
Per 7. september er dette fortsatt medlemslandenes forslag. Før det kan bli lov, må de bli enige med Europaparlamentet.
Statnett har allerede satt ned tariffen
Statnett halverte fastleddet for forbruk i det nasjonale nettet fra 270 til 135 kroner per kilowatt 1. juli 2025. Det var mulig fordi flaskehalsinntektene var høye. Satsen gjelder også i 2026.
Statnett beregner fastleddet etter hvor mye strøm kundene tar ut samtidig, målt i kilowatt. Husholdningene betaler også for det lokale nettet og andre kostnader. Statnetts halvering betyr derfor ikke at hele nettleien halveres, men den reduserer kostnaden nettkundene ellers måtte ha dekket.
Norge bruker fortsatt en eldre utgave av EUs kraftmarkedsregler. De nyere reglene Sverige følger, er ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen. Norske myndigheter må derfor vurdere en eventuell svensk løsning etter reglene som gjelder her.
Nå skal Svenska kraftnät regne på alternativene
Svenska kraftnät skal legge frem nye beregninger og forslag innen 14. januar 2027. Regjeringen vil vite hvor mye som kan bli til overs de neste fem årene, og få forslag til hvordan pengene kan brukes.
Hvis regjeringen vil bruke pengene på andre formål enn planlagt, må den også vise hvordan nettutbyggingen og senere tariffkutt skal finansieres. For en bedrift som trenger mer strøm, kan en ferdig nettforsterkning være mer verdt enn et kutt på årets regning.