Vil gi fjernvarmen friere prisavtaler

Fjernvarme avlaster strømnettet når behovet for oppvarming er stort. Fjernvarmekunder har samtidig begrensede muligheter til å bytte leverandør, og et skifte til annen oppvarming kan kreve investeringer i bygget. Derfor vil departementet beholde en maksimalpris.

Pristaket skal fortsatt bygge på hva kunden ville betalt for direkte elektrisk oppvarming. Departementet foreslår å fastsette beregningen i forskrift, med egne regler for husholdninger og næringskunder.

Fjernvarmeselskapets produksjonskostnader avgjør ikke taket. Kostnaden ved en varmepumpe blir heller ikke referansen, selv om konkurranse fra varmepumper kan gjøre at et selskap må prise varmen lavere. De statlige ordningene Norgespris og strømstøtte ligger utenfor denne maksimalprisberegningen.

For husholdningene er den største endringen en ny beregning av nettleiedelen. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) tar i dag utgangspunkt i energileddet i den lokale nettleien fra 2019, justert for prisvekst, når det behandler prisklager. Denne midlertidige løsningen gjenspeiler ikke løpende endringer i hvordan nettselskapene fordeler kostnadene mellom forbruk og effektbruk.

Departementet vil erstatte dette med en sats som NVE beregner og publiserer årlig for hvert nettselskap. Satsen blir 80 prosent av nettselskapets inntekter fra husholdninger, delt på strømforbruket til de samme kundene. Fradraget på 20 prosent skal ta hensyn til at en fjernvarmekunde vanligvis også er strømkunde og allerede betaler en andel faste nettkostnader.

Når nettleien øker for å finansiere utbygging av strømnettet, kan den nye metoden over tid gi et høyere pristak enn dagens beregning. Husholdningene skal fortsatt ha en strømprisdel basert på gjennomsnittet av alle timesprisene i måneden, uavhengig av når varmen brukes.

For kunder uten husholdningsforbruk vil departementet åpne for timesprising. Det omfatter blant annet yrkesbygg og industri. Et bygg med boliger og næringslokaler bak samme fjernvarmemåler skal følge husholdningsreglene.

Med timesprising kan selskapet knytte strømprisdelen til spotprisen i timen varmen leveres. Det krever måling av fjernvarmeforbruket time for time og tilgang til forbruksdata for kunden. Forslaget gir dermed næringskunden et prissignal som kan gjøre det lønnsomt å flytte varmeforbruk til billigere timer.

Dagens regler tillater ikke at en frivillig prisavtale setter maksimalprisen til side. Det begrenser muligheten til å tilby fastpris, fordi en avtalt pris kan overstige det regulerte taket i måneder med lave strømpriser.

Departementet vil åpne for skriftlige avtaler utenfor prisreguleringen. En fastpris kan gi kunden forutsigbare utgifter og leverandøren mer forutsigbare inntekter. Kunden kan samtidig betale mer enn det ordinære pristaket.

Under en gyldig avtale utenfor reguleringen faller den særskilte klageretten og NVEs myndighet til å pålegge endringer etter prisbestemmelsen bort. Selskapet må informere kunden skriftlig om dette før avtalen inngås.

Forslaget presiserer at alle kunder av konsesjonsgitte fjernvarmeanlegg omfattes av prisreguleringen, også de som har tilknyttet seg frivillig. Det samsvarer med dagens praksis. Klageretten utvides til alle kunder som omfattes av reguleringen.

Tilknytningskostnaden skal begrenses til de direkte kostnadene ved å knytte kunden til nettet. Investeringer i hovedrørnettet eller økt varmeproduksjon skal ikke inngå. For kunder kommunen har pålagt å knytte seg til fjernvarmeanlegget, fjernes adgangen til å kreve fast årlig avgift uavhengig av om varmen brukes.

Fjernvarmeanlegg uten konsesjon, ofte kalt nærvarme, foreslås fortsatt holdt utenfor prisreguleringen. Departementet foreslår likevel en lovhjemmel for senere regulering av leveranser til husholdninger.