Davvi får en ny behandling
Den 30. september opphevet Energidepartementet et avslag på Davvi vindkraftverk i Finnmark. NVE hadde avslått søknaden uten høring, før saken etter departementets syn var godt nok opplyst.
Grenselandet AS vil bygge Davvi i Lebesby, med en effekt på inntil 800 megawatt. Selskapet anslår at vindkraftverket kan produsere rundt 2,7 milliarder kilowattimer i året.
Planene ble lagt frem i 2017. I 2019 søkte Grenselandet om konsesjon, altså tillatelse til å bygge og drive kraftverket. Behandlingen av vindkraft på land var da satt på vent, og søknaden ble liggende. I 2022 ba Lebesby kommune NVE ta opp saken igjen. Grenselandet fulgte opp med en oppdatert søknad.
I 2024 prioriterte NVE andre kraftprosjekter i Finnmark foran Davvi. Det var begrenset plass i strømnettet, og direktoratet ville se ny kraftproduksjon og nye nettanlegg i sammenheng. Grenselandet hadde da allerede levert en søknad med konsekvensutredninger. De andre kraftprosjektene var ennå ikke kommet så langt.
- 2019
Søknad
Grenselandet søker om tillatelse til å bygge Davvi.
- 2024
Nedprioritert
NVE prioriterer andre kraftprosjekter i Finnmark.
- 20.01.2026
Avslag
NVE avslår søknaden uten å sende den på høring.
- 30.09.2026
Opphevet
Departementet sender søknaden tilbake til NVE.
NVE mente saken var klar
Den 20. januar 2026 avslo NVE søknaden. Direktoratet la avgjørende vekt på inngrepene i et stort, sammenhengende naturområde med urørt preg og på følgene for samisk kultur og tradisjonell bruk av området.
NVE mente saken var godt nok opplyst til å fastslå at ulempene klart oversteg fordelene ved kraftverket. Da var det heller ikke nødvendig å sende søknaden på høring, mente direktoratet.
Berørte hadde fått uttale seg om planene i 2017 og om et varsel om avslag i 2025. Det NVE ikke hadde sendt på høring, var selve konsesjonssøknaden med konsekvensutredningene.
Grenselandet klaget på avslaget. Selskapet mente NVE hadde vurdert fordelene ved kraftverket for dårlig og manglet et forsvarlig grunnlag for avgjørelsen. Sametinget og Lágesduottar reinbeitedistrikt støttet derimot avslaget, blant annet på grunn av virkningene for samisk kulturutøvelse og reindrift.
Når NVE kan avslå uten høring
En konsesjonssøknad som oppfyller kravene, skal som hovedregel kunngjøres og sendes på høring. Da kan berørte og andre interesserte lese søknaden og si hva de mener om prosjektet. NVE kan få opplysninger det ikke har fra før, og søkeren kan svare på innvendingene.
NVE viste til et unntak i energiloven § 2-2. Det åpner for å unnlate høring når det er «klart at søknaden vil bli avslått».
I avgjørelsen av Grenselandets klage understreker departementet at «klart» er et strengt beviskrav. NVE må vite nok om forholdene som skal begrunne avslaget når det tar avgjørelsen. Det holder ikke å forvente at søknaden vil ende med et nei.
Her var departementet uenig med NVE. Virkningene for natur og samisk kultur måtte undersøkes nærmere før de kunne begrunne et avslag uten høring. Departementet visste også for lite om fordelene ved kraftverket til å kunne veie dem forsvarlig mot ulempene.
Høringen kommer før avgjørelsen
Dette er den vanlige saksgangen når søknaden og utredningene oppfyller kravene.
Søknad
Utbyggeren beskriver prosjektet og utreder konsekvensene.
Høring
Berørte og andre interesserte får uttale seg før saken avgjøres.
Vedtak
NVE veier fordelene mot skadene og ulempene og avgjør om prosjektet får tillatelse.
Tilbake til NVE
Søknaden går nå tilbake til NVE. Departementet har ikke avgjort om Davvi skal få konsesjon. Det må NVE vurdere etter å ha fått saken bedre opplyst.
NVE bestemmer fortsatt hvilke vindkraftprosjekter i Finnmark som skal behandles først. Opphevingen gir ikke Davvi noen forrang.