Energiportal

Aktuelt · Datasentre og kraftsystemet

Opptil 10 MW på ett sekund

I 2020 inngikk et HIVE-datasenter i Boden i en reserveordning med Vattenfall. Anlegget kunne gjøre opptil 10 MW tilgjengelig for en nordisk frekvensreserve og redusere forbruket på ett sekund. Datasenteret fikk betalt for å holde kapasiteten klar.

Boden viser hvorfor styrbarhet kan gjøre en stor strømbruker mer verdifull for kraftsystemet enn en like stor, ufleksibel last. Batterier, UPS-anlegg og styrbar databehandling kan gjøre deler av forbruket tilgjengelig som reserve, avlaste lokale nett og åpne for tilknytning på vilkår. Når kapasiteten kan måles, styres og oppfyller de tekniske og avtalte kravene, kan fleksibiliteten bli en systemtjeneste og en forretningsmulighet.

Kommersiell frekvensreserve · 2020Oppdatert 
2020Boden, Sverige
Kommersiell reserveNår frekvensen faller
  1. 10 MW
    opptilholdt tilgjengelig
  2. 1 s
    responstidtil utkobling
  3. Betalt
    per timefor å stå klar

Boden gjorde strømforbruket til en reserve

Normal frekvens i det nordiske kraftsystemet er 50 hertz. Når produksjonen blir lavere enn forbruket, faller frekvensen. Ordningen i Boden var laget for at opptil 115 000 datamaskiner skulle kunne kobles ut automatisk. Det reduserte forbruket ville hjelpe kraftsystemet med å bremse frekvensfallet. Denne typen tjeneste inngår i frekvensreservene, forkortet FCR.

Kilder

Hva styrbar last tilfører kraftsystemet

Kraftsystemet
Batterier, UPS-anlegg og styrbar last kan gi Statnett raske reserver når produksjon og forbruk kommer i ubalanse. Utstyr som allerede står i datasenteret, kan dermed få en ekstra oppgave i kraftsystemet.
Nettselskapet
Tilknytning på vilkår kan gi nettselskapet rett til å begrense uttaket når et konkret punkt i nettet er presset. Det kan utnytte ledig kapasitet bedre og åpne for tilknytning før alle nettforsterkninger er på plass.
Kraftmarkedet
Dersom datasenteret reduserer eller flytter forbruket før markedet klareres, kan det påvirke spotprisen i budområdet. Aktivering i reservemarkedene påvirker systembalansen, ikke den allerede fastsatte spotprisen.
Datasenteret
Reservemarkedene kan gi nye inntekter, og utkoblbart forbruk kan gi lavere tariff. Tilknytning på vilkår kan dessuten åpne for nettilgang tidligere enn en ordinær, fast tilknytning.
Kilder

Slik kan fleksibiliteten bli en systemressurs

  1. 01
    Flere ressurserFleksibiliteten kan ligge i batteriet, UPS-en eller databehandlingen
  2. 02
    Stor effektEn begrenset andel kan bli mange megawatt
  3. 03
    Rask styringDigitale anlegg kan svare på sekunder
  4. 04
    Avtalt adgangAvtalen gjør kapasiteten tilgjengelig for riktig aktør
  5. 05
    Riktig behovRask respons og lokale flaskehalser trenger ulik fleksibilitet
Systemverdi
Avlaste nettetDer kapasiteten er knapp
Stabilisere systemetMed rask og målt respons
01Flere ressurser

Fleksibiliteten kan ligge i batteriet, UPS-en eller databehandlingen

En avbruddsfri strømforsyning (UPS) eller et batteri kan overta strømforsyningen i en kort periode. Datasenteret kan også redusere eller flytte databehandling som tåler det. Ved tilknytning på vilkår kan hele eller deler av forbruket begrenses i situasjonene avtalen angir.

02Stor effekt

En begrenset andel kan bli mange megawatt

Hele datasenteret trenger ikke være fleksibelt. I Boden var opptil 10 MW tilgjengelig som reserve. For kraftsystemet er det den avtalte effektmarginen som teller: kapasiteten datasenteret kan frigjøre uten å sette den øvrige driften i fare.

03Rask styring

Digitale anlegg kan svare på sekunder

Automatisk styring gjør det mulig å endre uttaket raskt og presist. Før kapasiteten kan bys inn i et reservemarked, prekvalifiserer Statnett ressursen for den aktuelle tjenesten. Dersom produktet krever en responstest, må ressursen vise at den svarer raskt nok og holder leveransen så lenge kravet angir.

04Avtalt adgang

Avtalen gjør kapasiteten tilgjengelig for riktig aktør

En reserveleverandør kan tilby kapasitet til Statnett gjennom markedet. En avtale om tilknytning på vilkår kan gi nettselskapet rett til å begrense uttaket lokalt. Utkoblbart forbruk kan gi redusert tariff. For datasenteret kan det bety markedsinntekter, lavere tariff eller tidligere tilknytning.

05Riktig behov

Rask respons og lokale flaskehalser trenger ulik fleksibilitet

Batterier og UPS-anlegg kan levere svært rask respons. Databehandling som tåler å bli redusert eller forskjøvet, kan gi en annen type fleksibilitet. Hvor lenge den er tilgjengelig, avhenger av arbeidslasten. Skal kapasiteten avlaste en lokal nettbegrensning, må datasenteret ligge i den delen av nettet der behovet oppstår.

Kilder

Datasentre kan svare på flere måter

Norge · 2018Reell hendelse i pilot

Basefarm

Da Olkiluoto 2 falt ut 18. juli 2018, ble UPS-ressurser med samlet kapasitet på 1,15 MW aktivert ved en reell systemhendelse. Full aktivering kom innen to sekunder etter at frekvensen nådde 49,6 Hz.

UPS-anlegget reagerte raskt under den reelle hendelsen. Responsen oppfylte imidlertid ikke pilotens krav om 30 sekunders varighet.

Kilder
Storbritannia · 2025–2026Feltforsøk

Nebius

I Nebius-forsøket reduserte en fysisk GPU-klynge på 130 kW lasten med rundt 30 prosent på 40 sekunder.

Forsøket viste at også selve GPU-lasten kunne reguleres i fysisk drift. Det brukte simulerte eller historiske signaler; kommersiell levering var ikke del av testen.

Kilder

Norge

Norge har allerede tre veier for fleksibelt forbruk

Reservemarkedene, utkoblbart forbruk og tilknytning på vilkår gir datasenteret tre forskjellige veier inn i kraftsystemet.

01

Reservemarkedene

Statnett

Når ressursen er prekvalifisert, kan leverandøren by inn kapasitet eller energi i Statnetts markeder.

Et tilslag kan gi betaling for å holde kapasitet klar eller for faktisk aktivering.

Kilder
02

Tilknytning på vilkår

Nettselskapet

Nettselskapet og kunden kan frivillig avtale utkobling eller begrensning i bestemte situasjoner.

Ordningen kan åpne for tilknytning der nettet ikke har kapasitet til en fast tilknytning ennå.

Kilder
03

Tariff for utkoblbart forbruk

Nettselskapet

Nettselskapet kan tilby redusert tariff når det har nettmessig behov for last som kan kobles ut på kort varsel.

Datasenteret kan få lavere nettleie mot at forbruket kan kobles ut på avtalte vilkår.

Kilder
Slik kan den ledige effektmarginen disponeresIllustrasjonen viser prinsippet, ikke en fast effektfordeling.
Drift som ikke kan reguleresLedig og verifisert effektmargin
Tilknytning på vilkårUtkoblbart forbrukReserveprodukt

Skal kapasitet brukes i flere ordninger, må produktvilkårene og avtalene avklare hvilke deler som er tilgjengelige, og hva som har prioritet.

EU og EØS

EU gir fleksible storforbrukere en tydeligere plass

Et vedtatt direktiv krever rammer for fleksible tilknytninger. Kommisjonen foreslår i tillegg egne bestemmelser om datasentre, tariffer, nettkø og strategisk status.

Vedtatt i EU – ikke innlemmet i EØS

Fleksible tilknytningsavtaler

Direktiv (EU) 2024/1711 krever et rammeverk for fleksible tilknytningsavtaler der nettkapasiteten er begrenset eller ikke tilgjengelig. Et slikt rammeverk kan gi nye prosjekter mulighet for tilknytning på fleksible vilkår når ordinær nettkapasitet er knapp. Direktivet er vedtatt i EU, men er ennå ikke innlemmet i EØS-avtalen.

Kilder
Forslag – ikke vedtatt

Forslag om tariffer og prioritering i nettkøen

Kommisjonen foreslår at egne, kostnadsreflekterende tariffordninger skal kunne gjelde for blant annet datasentre når reguleringsmyndigheten kan dokumentere at lastprofilen har en forholdsmessig lavere eller høyere virkning på de samlede nettkostnadene. Reguleringsmyndigheten skal også kunne godkjenne prioritering mellom brukergrupper når nettkapasiteten er knapp, etter objektive, gjennomsiktige og ikke-diskriminerende kriterier. Forslaget åpner dermed for at datasenterets faktiske virkning på nettet kan få betydning. Det gir ingen automatisk rabatt eller køprioritet.

Kilder
Forslag – ikke vedtatt

Bidrag til strømnettet kan være ett av kriteriene for strategisk status

I forslaget til Cloud and AI Development Act (CADA) kan Kommisjonen legge vekt på et datasenterprosjekts bidrag til sikkerheten og stabiliteten i strømnettet og til systembehov som den relevante systemoperatøren har vurdert. Et slikt bidrag kan telle som ett av fem kriterier for strategisk status. Minst to må være oppfylt. Tilknytning og tariff følger fortsatt sine egne regler.

Kilder

Styrbarhet er en del av datasenterets verdi

Datasenteret er en stor strømbruker. Styrbarhet kan gjøre det mulig å levere reserver eller avhjelpe et lokalt nettbehov. Verdien avhenger også av måling, plassering, produktkrav og avtaler. Norske ordninger åpner allerede for å bruke og prise denne fleksibiliteten. EU har vedtatt et krav om nasjonale rammeverk for fleksible tilknytninger, og Kommisjonen foreslår egne bestemmelser om datasentre, tariffer, nettkø og strategisk status.

Kilder

  1. 01Statnett · 2019Evaluering av raske frekvensreserver – pilot 2018
  2. 02StatnettRaske frekvensreserver – FFR
  3. 03StatnettPrekvalifisering for reservemarkedene
  4. 04StatnettInformasjon om reservene
  5. 05Statnett · 28. april 2026Vilkår for FCR-markedet – gjeldende fra 28. april 2026
  6. 06StatnettLeverandør av balansetjenester (BSP)
  7. 07StatnettPriser, volum og markedsresultater
  8. 08LovdataForskrift om nettregulering og energimarkedet §§ 3-1 og 3-2
  9. 09RMETilknytning med vilkår om utkobling
  10. 10RMEUtkoblbart forbruk
  11. 11NVE · 27. mars 2026Hvordan settes strømprisen?
  12. 12IEA · 2026Electricity 2026 – Flexibility
  13. 13ACER · 2025Demand response and other distributed energy resources
  14. 14National Grid · 2026UK-first trial of AI grid technology
  15. 15EPRI, Emerald AI og Nebius · 2026Field Demonstration of Data Centre Compute Load Flexibility
  16. 16Vattenfall · 2020Vattenfall gör det möjligt för industrin att stötta svenska energisystemet
  17. 17EUR-Lex · 26. juni 2024Direktiv (EU) 2024/1711 – artikkel 6a om fleksible tilknytningsavtaler
  18. 18EFTAEØS-status for direktiv (EU) 2024/1711
  19. 19EUR-Lex · 17. juli 2026COM(2026) 600 – forslag om nettariffer og kapasitetsprioritering
  20. 20EFTAEØS-status for COM(2026) 600
  21. 21EUR-Lex · 3. juni 2026COM(2026) 502 – forslag til Cloud and AI Development Act artikkel 14
  22. 22EFTAEØS-status for CADA