Aktuelt · Forslag fra Europakommisjonen
Skyen står på bakken
Kommisjonen vil begrense muligheten for at myndigheter og leverandører utenfor EU får tilgang til data eller påvirker driften av offentlige skytjenester.
Cloud and AI Development Act (CADA) er Europakommisjonens forslag til en ny EU-forordning om datasentre, skytjenester, KI-utvikling og offentlige skykjøp. Kommisjonen foreslår blant annet en frist på tolv måneder for tillatelsesprosessen til datasenterprosjekter i særskilte akselerasjonsområder. Skytjenester som leveres til offentlige organer og EU-organer, skal deles i fire nivåer. For bestemte offentlige oppgaver skal myndighetene fastsette hvilket nivå som kreves. Forslaget er ikke vedtatt, og det er ennå uklart om det vil gjelde i Norge.

At datasenteret står i EU, er ikke nok
KI-forordningen regulerer KI-systemene. CADA-forslaget retter seg mot infrastrukturen som brukes til å utvikle og drive dem: datasentre, regnekraft, skytjenester og leverandørkjeder. Kommisjonen mener knapp kapasitet og avhengighet av leverandører utenfor EU gjør Europa sårbart. Myndigheter eller leverandører i tredjeland kan få tilgang til data eller påvirke driften.
Hva skynivåene skal fange opp
Leverandøren kan være underlagt lovgivning i et tredjeland. Driften kan styres utenfra, og sentral programvare kan ligge hos en utenlandsk leverandør. Skynivåene skal fange opp disse forholdene. Forslaget krever ikke at all teknologi er europeisk. EU-etablerte selskaper i utenlandsk kontrollerte konsern kan fortsatt levere enkelte tjenester, avhengig av nivået.
- 01GrunnlagetKraft, nett, areal, vann og fiber
- 02BygningenDatasenter og regnekraft
- 03TjenestenSky, programvare og leverandørkontroll
- 04BrukenOffentlig tjeneste og KI-bruk
Kommisjonens anslag for kapasitet og markedsandeler
anslått installert datasenterkapasitet i EU i 2025
Kommisjonen anslår et kapasitetsunderskudd på nær 3 GW.
anslått andel for tre amerikanske skyleverandører
Kommisjonen anslår at europeiske tilbydere har rundt 15 prosent av markedet. Den mener avhengigheten kan gi leverandører eller myndigheter i tredjeland tilgang til sensitive data og gjøre Europa mer utsatt for driftsavbrudd og politisk eller økonomisk press.
Kommisjonens mål for datasenterkapasiteten på fem til sju år
Tredoblingen er et politisk mål, ikke en bindende byggekvote i forordningen.
Dette foreslår Kommisjonen
Datasentre
Akselerasjonsområder der datasenterkapasiteten bygges ut
En medlemsstat der datasenterkapasitet bygges ut, skal etter forslaget peke ut minst ett akselerasjonsområde. Når staten velger område, skal den blant annet vurdere nettkapasitet, energi, fiber, overskuddsvarme, utbygde arealer og miljøvirkninger.
- På forespørsel har operatøren rett til bistand fra ett informasjonspunkt gjennom hele prosjektet.
- Før staten gir en samlet områdetillatelse, skal den ha gjennomført plan-, miljø- og andre områdebaserte vurderinger.
- Prosjektet må fortsatt søke for aktiviteter som faller utenfor områdetillatelsen.
- Tillatelsessøknaden skal behandles innen tolv måneder etter at den er komplett.
Fristen på tolv måneder gjelder tillatelsesprosessen i akselerasjonsområdet. Den samlede områdetillatelsen omfatter ikke nettilknytning. Fristen gjelder heller ikke bygging eller idriftsettelse. CADA viser dessuten til et eget, ikke vedtatt forslag med særregler om raskere miljøvurderinger.
Skynivåer
Kravene skjerpes fra nivå 1 til nivå 4
Kravene gjelder hvor leverandøren er etablert, hvor data og infrastruktur ligger, hvem som driver og kontrollerer tjenesten, og hvordan programvaren kontrolleres.
- Nivå 1
Lokalisering i EU
Leverandøren skal være etablert i EU. Infrastruktur og kundedata skal som hovedregel være i EU. Leverandøren gjør en egenvurdering, offentliggjør en EU-samsvarserklæring og søker nasjonal myndighet om anerkjennelse. For små og mellomstore leverandører skal erklæringen anerkjennes uten forhåndskontroll fra myndigheten.
- Nivå 2
Drift og kontroll skjerpes
På nivå 2 skjerpes kravene til drift i EU, beskyttelse mot tilgang fra tredjeland, oversikt over programvaren og planer for flytting. En uavhengig tredjepart må kontrollere tjenesten.
- Nivå 3
Tredjelandskontroll begrenses
Relevant personell skal være EU-borgere, og tjenesten skal som hovedregel ikke kontrolleres fra et tredjeland. En særskilt partnerlandsordning kan åpne et unntak.
- Nivå 4
Ingen unntak for kontroll fra tredjeland
På nivå 4 faller partnerlandsunntaket bort. Kravene til sikkerhet og kontroll over programvaren er strengest.
Amerikansk-kontrollerte konsern er ikke generelt utestengt. En leverandør i konsernet som er etablert i EU, kan levere en tjeneste dersom den oppfyller kravene på det aktuelle nivået. Nivå 4 tillater likevel ikke kontroll fra et tredjeland.
Offentlige kjøp
Risikoen ved oppgaven avgjør hvilket nivå som kreves
Medlemsstatene og EU-organene får ett år fra forordningen trer i kraft på den første risikovurderingen. Den skal deretter gjentas hvert annet år og ellers ved behov. Vurderingen gjelder skybaserte offentlige oppgaver som bidrar til å bevare offentlig orden, blant annet i NIS2-sektorene og innen forsvar, politi, justis, grensekontroll og nasjonal sikkerhet. For disse oppgavene fastsetter myndigheten nivå 2, 3 eller 4. Ved andre offentlige skykjøp skal tjenesten som hovedregel være anerkjent på minst nivå 1.
- Hvis vurderingen krever et annet nivå for en eksisterende arbeidslast, skal den flyttes innen høyst tolv måneder.
- I særlige, begrunnede tilfeller kan myndigheten gjøre unntak hvis ingen egnet, anerkjent tjeneste finnes, hvis en tilsvarende anskaffelse det siste året ikke ga egnede tilbud eller forespørsler om deltakelse, eller hvis kravet blir uforholdsmessig dyrt.
- Ved innkjøp av innovative sky- og KI-tjenester skal oppdragsgiveren også vurdere europeisk merverdi, men kriteriet kan ikke avgjøre hvem som får kontrakten.
Kontrollen på nivå 2 til 4 betales av leverandøren. Offentlige kjøpere kan også få kostnader til risikovurdering og flytting. Uforholdsmessig kostnad gir bare grunnlag for unntak i særlige, begrunnede tilfeller.
Nasjonale strategier og andre deler av forslaget
Nasjonal sky- og KI-strategi
Medlemsstatene får ett år fra forordningen trer i kraft på å lage en nasjonal sky- og KI-strategi. De skal også opprette sentre som hjelper virksomheter med å ta i bruk KI.
Prioriterte sky- og KI-prosjekter
Kommisjonen kan gi enkelte prosjekter for avansert KI prioritet. I forslaget kalles de «frontier AI projects». EU og medlemsstatene skal reservere regnetid så langt kapasiteten rekker.
Strategiske datasenterprosjekter
Kommisjonen kan gi et datasenter status som strategisk prosjekt dersom det oppfyller minst to kriterier. Kriteriene gjelder offentlige kjernefunksjoner, bærekraft, nytte for kraftsystemet, europeiske komponenter og regional kapasitetsmangel.
Felles kapasitet og åpen kildekode
Forslaget oppretter EuroCloud Federation, der deltakelse er frivillig. Det åpner også for felles offentlige anskaffelser og en EU-katalog for offentlig åpen kildekode.
EØS
Norge er ikke bundet av forslaget
Kommisjonen har merket forslaget som EØS-relevant. Først må EU vedta en endelig tekst. Deretter må EØS-landene ta stilling til om og hvordan reglene skal inn i EØS-avtalen.
- 01Kommisjonens forslagLagt frem 3. juni 2026
- 02Parlamentet og RådetForslaget behandles
- 03Mulig EU-vedtakDato og tekst er ikke fastlagt
- 04Mulig EØS-innlemmelseOmfang og tilpasninger er ikke fastlagt
- 05Mulig norsk gjennomføringIngen norsk ikrafttredelsesdato
Reglene kan gi Norge nye plikter
Dersom deler av forslaget tas inn i EØS-avtalen omtrent som de nå er formulert, kan Norge måtte lage en nasjonal strategi, føre tilsyn med skynivåene og risikovurdere bestemte offentlige oppgaver. Norge kan også måtte peke ut et akselerasjonsområde hvis datasenterkapasiteten bygges ut.
EU-begrepene kan måtte tilpasses EØS
Forslaget bruker begrepene EU, medlemsstat og EU-borger i flere av nivåkravene. Det kan være nødvendig å tilpasse disse begrepene for at norske leverandører skal kunne konkurrere på samme vilkår som tilbydere i EU.
Ingen rett til kraft eller nettilknytning
En eventuell EØS-innlemmelse gir ikke datasentre rett til nettilknytning, krafttilgang eller finansiering i Norge.
EFTA-land kan få adgang til felles innkjøp
Forslaget åpner for at offentlige innkjøpere fra EFTA-land kan delta i enkelte felles EU-anskaffelser etter godkjenning.
Offisielle kilder
- 01EUR-Lex · 3. juni 2026COM(2026) 502 – forslag til Cloud and AI Development Act
- 02Europakommisjonen · 3. juni 2026Proposal for a Cloud and AI Development Act
- 03EuropaparlamentetSaksstatus 2026/0138(COD) – Cloud and AI Development Act
- 04Europakommisjonen · 3. juni 2026Konsekvensutredning til CADA – del 1
- 05Europakommisjonen · 3. juni 2026Konsekvensutredning til CADA – del 2
- 06EUR-LexCOM(2025) 984 – forslag om raskere miljøvurderinger
- 07EuropakommisjonenAI Continent Action Plan
- 08EFTAEEA-Lex 329225 – CADA under vurdering
- 09NVESpørsmål og svar om datasentre i kraftsystemet
